Mostrando entradas con la etiqueta vasco. Mostrar todas las entradas
Mostrando entradas con la etiqueta vasco. Mostrar todas las entradas

CHAPURRIÀU vs ¿“EUSKERA”?

CHAPURRIÀU vs ¿“EUSKERA”?

CHAPURRIÀU vs ¿“EUSKERA”?


Fico això d’euskera en interrogàns perque encara que sigue l’assepsió més coneguda, lo término ofissial es “euskara” (“vasco”, vascuence o “eúscaro” en castellà). “Euskera” es una forma dialectal. Efectívamen. Tot lo món coneix que ña una llengua mol peculià y autóctona al Nort de la Península Ibérica y a la part fransesa del Golfo de Vizcaya. Dengú o pose en duda. Pero lo que la majoría de la gen ignore es que se trate d’una multitud de dialectes, subdialectes e inclús idiolectes (dialectes an àrees mol menudes, com ara, un caserío).
L’ortografía del euskara va sê objecte d’unificassió no fa mols añs, en 1968, en un prossés que va escomensà en 1918, per midjà dels treballs de la Real Academia de la Lengua Vasca o Euskaltzaindia. Particularmen es l’ortografía castellana simplificada en la sustitussió del sonido fort de la C per K, eliminassió de la Y y de la V; y dessaparissió tamé de les tildes.
Paralelamén se va inissià lo prossés de regularissasió de la llengua que va donâ lloc al euskera batua o unificat. Pero esta nova llengua, artifissial creada sobre la base dels dialectes sentrals (sobre tot lo navarro labortano) es la llengua de l’enseñansa y de les ikastolak, l’ofissial y la de la radio y televissió pero no es asseptada de bon grau per los parlàns, que continúen aferrats cada ún a la seua particulà manera de parlâ a la seua val, al seu poble o a casa seua.
Això passe en totes les llengües pero en lo cas del euskara es mol cridané. Lo propi nom de la llengua se díu en funsió del dialecte (https://es.wikipedia.org/wiki/Dialectos_del_euskera); auskera, eskara, eskoara, eskuara, eskuera, euskeria, euskala, euskara, euskera, euskiera, euzkera, oskara, uskara, üskara, uskaa, üskaa, üska y uskera.
No acachem lo cap. Podem estâ ben orgullosos de les nostres modalidats lingüístiques. Es riquesa de la llengua. Són nostres. Són un tesoro.
¡Cap amún! ¡Adebán Chapurriàu! !Aurrera!
*Fons. Qui vullgue profundisâ pot trobâ informasssió an diverses pàgines d’internet y tamé a la “Gramàtica de la Lengua Vasca”, de Patricio Urquizu Sarasua (Cuadernos Uned, 1996) https://biblioteca-historica.blogspot.com/search?q=e%C3%BAskaro

    







I.

Parábola del sembrador, 

traducida a los ocho dialectos del vascuence y a cuatro de sus subdialectos, bajo los auspicios del Príncipe Luis Luciano Bonaparte.


Parábola del sembrador. 

I. 1. Dialecto guipuzcoano. 

Ona non irten zan ereille bat ereitera.

Eta oreiten ari zala, azi batzuek erori ziran bide bazterrera, eta etorri ziran zeruko egaztiak, eta jan zituzten.

Besteak erori ziran leku arritsuetan, non ez zeukaten lur asko: eta bereala jayo ziran, zeren etzuten lur ondokoirik.

Bañan eguzkia irten zanean, erre ziran eta igartu ziran, zergatik ez zuten sustrairik.

Eta besteak erori ziran arantzen gañean: eta arantzak azi ziran, eta ito zituzten.

Eta besteak erori ziran lur onean: eta ematen zuten frutua, batak eun alako, besteak irurogei, eta besteak ogei ta amar.

Aditzeko belarririk duenak, aditu dezala. 


I. 2. Dialecto vulgar de Cegama

(Guipuzcoano meridional.) 


Irten zon bein baten ereiñtzalle batek ereitea.

Eta bikorrak banatzen, batzuk biden ondon eroi zien, eta zeruko egaztik etorrita, jan zituen.

Beste batzuk arritartelan eroi zien, nun zeon lur guchi: eta beala irten zoen, chit lur gañen zerelako.

Baño euzkie jayo zanen, erre zien eta igartu zien, bate zuztarrik kasi etzoelako.

Beste bikor batzuk antzatarten eroi zien: eta azi zien antzak, eta ito zituen.

Beste batzuk aizkenen eroi zien lur onen: eta eman zoen frutue, buru batek eun, beste batek irurogei, beste batek oetamar eta la.

Belarrik dauzkenak entenditzeko, ai dezala. 

 

II. 3. Dialecto vizcaíno.


Orra nun urten eban ereiten dabenak ereitera.

Eta ereiten diarduala, azi batzuk jausi ziran bidiaren onduan, eta etorri ziran zeruko egaztiyak, eta jan zitubezan.

Beste batzuk barriz jausi ziran arritzetan, nun ez euken lur asko: eta laster erne ziran, ez eukelako lur lodiya.

Eta eguzkiyak urtenik, erre ziran: eta ez eukelako sustrairik, sikatu ziran. Beste batzuk berriz jausi ziran arantzetan: eta azi ziran arantzaak, eta ito zitubezan.

Beste batzuk barriz jausi ziran lur onian: eta emoten eben frutuba, batek eunka, bestiak irurogeika, bestiak ogetaamarka.

Daukaznak belarriyak entzuteko, entzun dagiyala. 


II. 4. Dialecto vulgar de Ochandiano.

(Vizcaíno occidental.)


Ona nun urten eban ereiten dabenak ereitera.

Da ereiten ebillela, asi batzuk yausi sirien bidien onduen, da etorri sirien seruko egaztiyek, eta yan situbesan.

Beste batzuk barres yausi sirien arri artietan, nun ez euken lur asko: da laster erne sirien, es eukelako lur lodiye.

Da eguskiyek urtenik, erre sirien: da es eukelako sustrairik, siketu sirien.

Beste batzuk barres yausi sirien arantza artietan: da asi sirien arantzak, da ito situbesan.

Beste batzuk barres yausi sirien lur onien: da emoten euden frutube, batek eunke, bestiek irurogeike, bestiek ogetaamarka. 

Daukesanak belarriyek entzuteko, entzun daiyela. 


III. 5. Dialecto vulgar de Elizondo.

(Alto-navarro septentrional.)

Una aldi batez azi ereile bat atra zen ereitera.

Eta ereiten ai zelaik, zembait azi erori ziren bideain ondoan, eta torri ziren aireko egaztinak, eta denak yan zituzten.

Bertze zembait erori ziren kaskallu lekura, non ezpaitzen lur guti baizik: eta sortu ziren bela, etzutelakotz lur gizena.

Bañan iruzkia atra zelaik, erre ziren: eta iñartu ziren, etzutelakotz zañik.

Eta bertze zembait erori ziren elorrien artera: eta aunditu ziren elorriak, eta ito zituzten.

Eta bertze zembait erori ziren lur onera: eta kartzen zuten fruitu, batek eun, bertzeak iruetanogei, eta bertzeak ogeitaamar.

Begarriak ituenak aitzeko, ai beza. 


IV. 6. Dialecto vulgar de Elcano.

(Alto-navarro meridional.)

Atra ze bein ereikizale bat ereikitzera.

Eta barrayatzean granoak, erorzere batzuk bide ondoan, eta etorzere gorako choriak, eta shan zuste.

Erorzere berze batzuk arduyetan, non zen lur guti: eta berla shayo zere, zeren zegon lurra ashalkiro.

Baña iruzkia atra zelaik, erre zere eta eyartu, zeren kuasik ezpaizute zainik. 

Berze grano batzuk erorzere larretan: eta larrak anditu zere, eta ito zuste.

Berze batzuk enfin erorzere lur onean: eta eman zute fruitu, non egunka baten, non irutanogei, eta non ogeitamar.

Dituenak bearriak entendatzeko, entenda bez.


V. 7. Dialecto labortano.

Huna hazi eraile bat athera zen eraitera.

Eta eraiten ari zelarik, hazi parte bat erori zen bide gainean, eta shoriak ethorri ziren eta yan zuten.

Eta bertze parte bat erori zen lekhu harritsu batetara, non ezpaitzuen lur hainitzik: eta berehala sortu zen, zeren ezpaitzen barna sartzen lurrean.

Eta iguzkia yekirik, errea izan zen: eta errorik etzuclakotz, ihartu zen.

Eta bertze parte bat erori zen elhorrien artera: eta elhorriak handitu ziren, eta itho zuten.

Eta bertze parte bat erori zen lur onera: eta ekharri zuen fruitu, batek ehunka, bertzeak hiruhogoika, bertze batek hogoietahamarka.

Beharriak dituenak aditzeko. adi beza. 


VI. 8. Dialecto vulgar de Baigorri.

(Bajo-navarro occidental.)

Behin eraileat yuan zen eraitera.

Eta eraiten ai zelaik, hazi puskaat erori zen bidiain gaineat, eta yin ziren zeruko shoriak, eta yan zuten.

Berze hazi puskaat erori zen leku harritsu batetaat, nun ezpaitzen lur handiik: eta berehala sortu zen, zeeneta ezpaitziin lurra lodi.

Bainan iuzkia yeikita, erre zen: eta ezpaitziin erroik, eihartu zen.

Berze puskaat erori zen elhorripera: eta elhorriak haunditu ziren, eta itho zuten.

Berze puskaat erori zen lur huneat: eta bihia kharri ziin, batek chun, berziak hiruetanhooi, eta berzeatek hooitahamar.

Beharriak ditiinak aitzeko, ai beza. 


VII. 9. Dialecto vulgar de Cize.

(Bajo-navarro oriental.)


Yalgi zuun behin ereileat ereitea.

Eta ereiten zielaik, hazi pharteat eori zuun bidiain gaineat, eta zeruko shoriek yin eta, yan zizien.

Beste pharteat eori zuun lekhu harritsu batzutaat, nun ezpaitzen lur handiik: eta behala sorthu zuun, lur ashala bezik etzelakotz.

Bana iruzkia yalgi zenian, erre zuun eta eihartu, erroik etzielakotz.

Pharteat ono eori zuun elhorrien gaineat: bana elhorriak handitziaikin, ithua izan zuun.

Azken phartia eori zuun lur hun baten gaineat: eta frutia eman ziin, bihi batzuk emaiten zutelaik ehun batendaco, beste batzuk hiruetanhogoi, beste zombaitek aldiz hoitahamar.

Beharriak tienak aitzeko, ai dezala. 


VII. 10. Dialecto vulgar de Salazar

(Bajo-navarro oriental salacenco.)


Elki zinuen bein kalako ereginzale bat eregitra.

Eta barreatzean granoak, zomait erori zitzan bideala urran, eta shin zitzan zeruko abeak, eta shan ztizien.

Berze batzu erori zintzan arridoyetan, non baitzen lur guti: eta bereala brotatu zizien, egonaz lurra arras me.

Baya elki zenekoz iguzkia, erre zintzan eta eartrik gelditu, zeren kasik ezpaitzien errorik.

Berze grano batzu erori zintzan larren artean: eta anditu zintzan larrak, eta sofokatu ztizien.

Berce batzu azkenik erori zintzan lur onean: eta eman zizien frutu, non egun batendako, non irurogei, eta non ogeitamar.

Nork izan zan bearri entendatzeko. entenda zala.  


VIII. 11. Dialecto suletino.

Elkhi zen ereilia ereitera. 

Eta ereiten ari delarik, azi zumbait erori ziren bide bazterriala, eta zeluko choriak jin ziren, eta jan zutien.

Beste zumbait erori ziren hartokietara, nun ezpeitzien hambat lurrik: eta berhala sorthu zen, lurrac loditarzunik ezpeitzian.

Eta ekhia jaiki zenian, erre ziren: eta zañik etzielakoz, eihartu ziren.

Beste zumbait erori ziren elhorrietara: eta elhorriak handitu ziren, eta itho zutien.

Bestiak erori ziren lur huniala: eta bihi eman zien, batak ehuin, bestiak hiruretanhogei, bestiak hogei eta hamar.

Dianak beharri entzuteko, entzun beza.


VIII. 12. Dialecto vulgar de Vidangoz.

(Suletino roncalés.) 


Erkin zen bein kalako erinzale bat eri tra.

Eta granuen barriatian, zomait erori zren bidiari abaño, eta shin zren zeuriko choriak, eta shan ztein.

Berze banak erori zren arridoyetan, nonta baizegon lur chiki: eta bertan bunatu zren, lurra arin zegolakoz.

Baya iguzkia erkitiari, erre eta eshartu zren, zeren kasi ez baizein izorrorik.

Berze orano banak erori zren shats artetan: eta anditu zren shatsak, eta sofokatu ztein.

Berze banak azkenik erori zren lur onian: eta emon zein frutu, non batarik ein, non irurogei, eta non ogeitaamar.

Biarri dionak entelegatako, entelega tzala. 


PARÁBOLA DEL SEMBRADOR.

VERSIÓN CASTELLANA.

He aquí que salió un sembrador a sembrar.

Y cuando sembraba, algunas semillas cayeron junto al camino, y vinieron las aves del cielo, y las comieron.

Otras cayeron en lugares pedregosos, en donde no tenían mucha tierra: y nacieron luego, porque no tenían tierra profunda.

Mas en saliendo el sol, se quemaron y se secaron, porque no tenían raíz.

Y otras cayeron sobre las espinas: y crecieron las espinas, y las ahogaron.

Y otras cayeron en tierra buena y rendían fruto: una a ciento, otra a sesenta, y otra a treinta.

El que tiene orejas para oír, oiga.

He aquí que salió un sembrador a sembrar.

MATEO 13:1-9

13:1 Aquel día salió Jesús de la casa y se sentó junto al mar.13:2 Y se le juntó mucha gente; y entrando él en la barca, se sentó, y toda la gente estaba en la playa. 13:3 Y les habló muchas cosas por parábolas, diciendo: He aquí, el sembrador salió a sembrar. 13:4 Y mientras sembraba, parte de la semilla cayó junto al camino; y vinieron las aves y la comieron. 13:5 Parte cayó en pedregales, donde no había mucha tierra; y brotó pronto, porque no tenía profundidad de tierra; 13:6 pero salido el sol, se quemó; y porque no tenía raíz, se secó. 13:7 Y parte cayó entre espinos; y los espinos crecieron, y la ahogaron. 13:8 Pero parte cayó en buena tierra, y dio fruto, cuál a ciento, cuál a sesenta, y cuál a treinta por uno.13:9 El que tiene oídos para oír, oiga.

JESÚS EXPLICA LA PARÁBOLA DEL SEMBRADOR
Mateo 13: 18-23; Marcos 4:13-20; Lucas 8: 11-15


Sabino Arana, un gran feministe

Sabino Arana, inventor del PNV, del término Euskadi, y de la Ikurriña, ese gran feminista, idolatrado por los catalanistas.

Sabino Arana, PNV, Euskadi, Ikurriña, mujer, 8 de marzo

La mujer es vana, es superficial, es egoísta, tiene en sumo grado todas las debilidades propias de la naturaleza humana (...) Es inferior al hombre en cabeza y en corazón (...) Qué sería de la mujer si el hombre no la amara? Bestia de carga, e instrumento de su bestial pasión: nada más.


https://es.wikiquote.org/wiki/Sabino_Arana

Etarras y catabatasunos


Josu Zabarte , ETA



Yo no he asesinado a nadie, yo he ejecutado. No me arrepiento. Josu

http://www.elmundo.es/espana/2014/10/20/5444c1f4ca474174168b4570.html


Yo no he asesinado a nadie, yo he ejecutado. No me arrepiento.

Josu Zabarte, 20 atentados, 17 asesinatos, 30 años en prisión 
No me sé el nombre de las víctimas. Son otras cosas las que no me han dejado dormir. Yo autocrítica haré cuando el otro frente la haga. Todas esas tonterías que dicen de los arrepentidos... Yo no soy católico.
En Cataluña se han aprovechado de la lucha de Euskadi desde un principio.
No puedo estar en Sortu ni en Bildu porque rechazan la lucha armada. Yo no puedo cerrar el futuro a generaciones venideras. Pasado mañana, dentro de 20 años, ellos decidirán.
El camino de la izquierda 'abertzale' tiene que ser ahora la territorialidad y la presión popular.

https://politica.elpais.com/politica/2017/04/12/actualidad/1492012423_170342.html


“¡Lo voy a contar, coño; no es un gudari, es un cagari!”

https://www.elespanol.com/espana/20170408/206979517_0.html


http://www.abc.es/espana/20131120/abci-zabarte-arregi-201311192013.html








https://www.estrelladigital.es/articulo/espanha/verdadera-historia-detencion-carnicero-mondragon/20170412174904317899.html

http://www.periodistadigital.com/politica/sucesos/2017/04/13/hijo-gran-carnicero-mondragon-cagari-guardia-civil.shtml

http://www.europafm.com/programas/levantate-y-cardenas/audios-podcast/josu-zabarte-asesinatos-atentados-arrepiente_201411045614e9b16584a8ebfab2fa4a.html

https://www.elconfidencial.com/espana/pais-vasco/2017-04-08/si-ha-habido-fiesta-y-gritos-de_1363735/



Leonard Cohen, de qué lado estar
Arnaldo Otegi apoyando a los separatistas catalanes


I have not killed anyone, I have executed. I do not regret.

Josu Zabarte, 20 attacks, 17 murders, 30 years in prison

I do not know the name of the victims. It's other things that have not let me sleep. I will self-criticize when the other front does it. All those nonsense that they say about the repentant ones ... I'm not Catholic.

In Catalonia they have taken advantage of the Euskadi struggle from the beginning.

I can not be in Sortu or in Bildu because they reject the armed struggle. I can not close the future to future generations. The day after tomorrow, in 20 years, they will decide.

The path of the left 'abertzale' must now be territoriality and popular pressure.

//

Je n'ai tué personne, j'ai exécuté. Je ne regrette pas

Josu Zabarte, 20 attaques, 17 meurtres, 30 ans de prison

Je ne connais pas le nom des victimes. Ce sont d'autres choses qui ne m'ont pas laissé dormir. Je vais auto-critiquer quand l'autre front le fait. Toutes ces bêtises qu'ils disent à propos des repentis ... Je ne suis pas catholique.

En Catalogne, ils ont profité de la lutte des Euskadi depuis le début.

Je ne peux pas être à Sortu ou à Bildu parce qu'ils rejettent la lutte armée. Je ne peux pas fermer l'avenir aux générations futures. Après-demain, dans 20 ans, ils décideront.

Le chemin de l'abertzale de gauche doit maintenant être la territorialité et la pression populaire.

//

Ich habe niemanden getötet, ich habe hingerichtet. Ich bereue es nicht

Josu Zabarte, 20 Angriffe, 17 Morde, 30 Jahre Gefängnis

Ich kenne den Namen der Opfer nicht. Es sind andere Dinge, die mich nicht schlafen lassen. Ich werde mich selbst kritisieren, wenn die andere Front es tut. All diese Unsinn, die sie über die reuigen sagen ... Ich bin nicht katholisch.

In Katalonien haben sie den Euskadi-Kampf von Anfang an ausgenutzt.

Ich kann nicht in Sortu oder in Bildu sein, weil sie den bewaffneten Kampf ablehnen. Ich kann die Zukunft künftigen Generationen nicht schließen. Übermorgen, in 20 Jahren werden sie entscheiden.

Der Weg der linken "Abertzale" muss jetzt Territorialität und Volksdruck sein.

//
Jo no he assassinat ningú, jo he executat. No em penedeixo.

Josu Zabarte, 20 atemptats, 17 assassinats, 30 anys a la presó

No em sé el nom de les víctimes. Són altres coses les que no m'han deixat dormir. Jo autocrítica faré quan l'altre front la faci. Totes aquestes ximpleries que diuen dels penedits ... Jo no sóc catòlic.

A Catalunya s'han aprofitat de la lluita d'Euskadi des d'un principi.

No puc estar en Sortu ni en Bildu perquè rebutgen la lluita armada. Jo no puc tancar el futur a generacions futures. Demà passat, d'aquí a 20 anys, ells decidiran.

El camí de l'esquerra 'abertzale' ha de ser ara la territorialitat i la pressió popular.


//
Non ho ucciso nessuno, l'ho giustiziato. Non mi pento

Josu Zabarte, 20 attacchi, 17 omicidi, 30 anni di carcere

Non conosco il nome delle vittime. Sono altre cose che non mi hanno permesso di dormire. Mi auto-criticare quando l'altro fronte lo fa. Tutte quelle sciocchezze che dicono sui pentiti ... Non sono cattolico.

In Catalogna hanno approfittato della lotta degli Euskadi sin dall'inizio.

Non posso essere a Sortu o in Bildu perché rifiutano la lotta armata. Non posso chiudere il futuro alle generazioni future. Dopodomani, tra 20 anni, decideranno.

Il percorso della sinistra 'abertzale' deve ora essere territorialità e pressione popolare.
//


Non matar a ninguén, executéime. Non me arrepiento

Josu Zabarte, 20 atentados, 17 asasinatos, 30 anos de prisión

Non sei o nome das vítimas. Son outras cousas que non me deixaron durmir. Vou auto-criticar cando a outra fronte faino. Todas esas tonterías que din sobre os arrepentidos ... Eu non son católico.

En Cataluña aproveitaron a loita de Euskadi desde o principio.

Non podo estar en Sortu nin en Bildu porque rexeitan a loita armada. Non podo pechar o futuro para as xeracións futuras. Ao día seguinte, en 20 anos, deciden.

O camiño da esquerda "abertzale" agora debe ser territorialidade e presión popular.

//

Eu não matei ninguém, eu executei. Não me arrependo.

Josu Zabarte, 20 ataques, 17 assassinatos, 30 anos de prisão

Eu não sei o nome das vítimas. São outras coisas que não me deixaram dormir. Eu vou auto-criticar quando a outra frente fizer isso. Todas essas tolices que eles dizem sobre os arrependidos ... Eu não sou católico.

Na Catalunha, eles aproveitaram a luta de Euskadi desde o início.

Eu não posso estar em Sortu ou em Bildu porque eles rejeitam a luta armada. Eu não posso fechar o futuro para as gerações futuras. O dia depois de amanhã, daqui a 20 anos, eles decidirão.

O caminho da esquerda 'abertzale' deve agora ser territorialidade e pressão popular.

//

Не съм убил никого, изпълних. Не съжалявам

Джосу Забърте, 20 атаки, 17 убийства, 30 години затвор

Не знам името на жертвите. Това са други неща, които не ме оставиха да спя. Аз ще се критикувам, когато другият фронт го прави. Всички тези глупости, които казват за покаящите се ... Аз не съм католик.

В Каталония те са се възползвали от борбата на Евскада от самото начало.

Не мога да бъда в Сорту или в Билду, защото отхвърлят въоръжената борба. Не мога да затварям бъдещето с бъдещите поколения. На следващия ден, след 20 години, ще решат.

Пътят на левия "abertzale" сега трябва да бъде териториалност и народен натиск.

//

Jag har inte dödat någon som jag har utfört. Jag ångrar inte

Josu Zabarte, 20 attacker, 17 mord, 30 år i fängelse

Jag vet inte offrets namn. Det är andra saker som inte har låt mig sova. Jag kommer att självkritisera när den andra fronten gör det. Alla de nonsens som de säger om de omvända ... Jag är inte katolsk.

I Katalonien har de tagit fördel av Euskadi-kampen från början.

Jag kan inte vara i Sortu eller i Bildu eftersom de avvisar den väpnade kampen. Jag kan inte stänga framtiden för kommande generationer. I övermorgon kommer de att besluta om 20 år.

Vägen till vänster 'abertzale' måste nu vara territorialitet och populärt tryck.

//

Jeg har ikke drept noen, jeg har henrettet. Jeg angrer ikke

Josu Zabarte, 20 angrep, 17 mord, 30 år i fengsel

Jeg vet ikke navnet på ofrene. Det er andre ting som ikke har la meg sove. Jeg vil selvkritisere når den andre fronten gjør det. Alle de tullene de sier om de omvendte segene ... Jeg er ikke katolsk.

I Catalonia har de tatt fordel av Euskadi-kampen fra begynnelsen.

Jeg kan ikke være i Sortu eller i Bildu fordi de avviser den væpnede kampen. Jeg kan ikke lukke fremtiden til fremtidige generasjoner. I overmorgen, om 20 år, vil de bestemme seg.

Stien til venstre 'abertzale' må nå være territorialitet og populært press.

//

Ùn aghju micca ammazzatu quarcunu, aghju eseguitu. Ùn mi disputanu micca

Josu Zabarte, 20 attacchi, 17 assassinieri, 30 anni di prigiuni

Ùn sapete micca u nome di e vittime. Ci sò altre cose chì ùn sò micca lasciatu di dorme. Aghju liberatu quandu l'altru front fa. Tutti ddi sgualdi chì dicenu di i peni ... Iò ùn sò micca Catòlichi.

In Catalanu, anu sappiutu di a battaglia di l'Euskadi da u principiu.

Ùn pò esse in Sortu o in Bildu perchè rifieghjenu a lotta armata. Ùn pudemu micca cercà u futuru à e generazioni futuri. U ghjornu dopu da dumani, in 20 anni, dicideranu.

U percorsu di u "abertzale" abbitatu avà esse a territoriali è a pressione pupulari.

//

Jeg har ikke dræbt nogen, jeg har henrettet. Jeg beklager ikke

Josu Zabarte, 20 angreb, 17 mord, 30 års fængsel

Jeg kender ikke ofrenes navn. Det er andre ting, der ikke har ladet mig sove. Jeg vil selvkritikere, når den anden front gør det. Alle de vrøvl, de siger om de omvendte dem ... Jeg er ikke katolsk.

I Catalonien har de taget fordel af Euskadi-kampen fra begyndelsen.

Jeg kan ikke være i Sortu eller i Bildu fordi de afviser den væbnede kamp. Jeg kan ikke lukke fremtiden for fremtidige generationer. I overmorgen, om 20 år, vil de beslutte.

Stien til venstre 'abertzale' skal nu være territorialitet og populært pres.


//






//


أنا لم أقتل أحداً ، لقد أعدمت. أنا لست نادما

خوسو زابارتي ، 20 هجومًا ، 17 جريمة قتل ، 30 عامًا في السجن

لا أعرف اسم الضحايا. إنها أشياء أخرى لم تسمح لي بالنوم. سوف أنتقد النفس عندما تفعل الجبهة الأخرى ذلك. كل هذا الكلام الفارغ الذي يقولونه عن التائبين ... أنا لست كاثوليكياً.

في كتالونيا استغلوا نضال Euskadi من البداية.

لا أستطيع أن أكون في سورتو أو في بيلدو لأنهم يرفضون الكفاح المسلح. لا أستطيع إغلاق المستقبل للأجيال القادمة. بعد غد ، بعد 20 سنة ، سيقررون.

يجب أن يكون مسار اليسار "abertzale" الآن الإقليمية والضغط الشعبي.

nacionalismo vasco mitos mentiras

El nacionalismo vasco también se nutre de mitos y mentiras, como el suponer que en todo su territorio se hablaba "euskera" cuando es erróneo...

"Hace ya décadas que el lingüista Luis Mitxelena señaló que en grandes áreas del País Vasco nunca en la historia se había hablado vascuence.

Serían otras lenguas, tal vez emparentadas con las lenguas vascas, de las que llegaron hasta nosotros unas ocho distintas.

No tiene hoy ningún sentido intentar implantar el euskera como lengua de uso social en lugares donde nunca se ha hablado.

Julio Puente López: Cataluña entre la sensatez y el delirio, 2018.

No salgas sin plumas, no sea que piensen que no eres de la tribu
No salgas sin plumas, no sea que piensen que no eres de la tribu

Aprender euskera, misión posible ! 




Arnaldo Otegi es mol amic dels catalanistes, sobre tot de la Cup , esta gen que se esquile en una cassola al cap, pero tamé de atres con Catasús.




Què vol Hitler ?

¿Què vol Hitler?  ¿ Qué quiere Hitler?  El estrecho vínculo entre el nazismo y el nacionalismo catalán Es bien sabido, gracias entre otr...